KOMPONISTEN

Som flere komponister i sin generasjon arbeider Bente Leiknes Thorsen med forventninger om fullstendighet som er innebygget i ideen om det musikalske verket og i den klassiske konsertformen. Men selvrefleksjonen forholder seg samtidig alltid til klanglige situasjoner, ofte konsentrerte og poetiske.

I mange av Thorsens verk tar musikken et tydelig skritt ut av konsertsalen gjennom bruk av hverdagslyder. Det tidlige korverket (K)viSSvaSS består av utsagn om kultur hentet fra Stortingets spørretime, sammenstilt med begynnelsen på et ordspråk fra Håvamål som sier at folk og fe skal dø, men går det gjetord om deg, vil ordene leve evig. Kanskje finnes det også her en gjenklang av det politiske engasjementet som hele tiden har fulgt Bente Leiknes Thorsens kunstneriske arbeid. Parallelt med å komponere har hun hatt flere styre – og organisasjonsverv.

Menneskestemmen er et annet materiale som stadig vender tilbake i Thorsens musikk, både innspilt og i partitur. Ofte har stemmen rollen som overgang mellom verket og rommet rundt, som bro mellom en komponert og en konkret lydverden. Vi møter stemmer både i verk for sangere og i musikk der instrumentalister må bruke stemmen i tillegg til å spille. Et sted snakker også komponistens stemme om egne lydforløp.

Men Thorsen kan også arbeide med åpen form uten å kommentere konsertsituasjonen. I noen partiturer etablerer hun situasjoner og definerer noen forhold mellom dem, men overlater til utøveren å velge blant flere mulige veier gjennom materialet.

En slik forkjærlighet for biter som skal pusles sammen går igjen i Thorsens musikk. Mye komponert musikk tar seg selv høytidelig, men hos denne komponisten er leken aldri langt unna.

Hild Borchgrevink

 

 

 

 

komponist