9 ting du ikke må tro om søknadsskriving og søknadslesing, og 1 råd du alltid må følge
Etter to dager i heldagsmøte i Komponistenes vederlagsfond denne uka er jeg sliten, men fornøyd. Det er intense dager, men vi har hatt gode diskusjoner og tildelt midler til bra prosjekter. Det drøyer nok noen dager før tildelingslista offentliggjøres, for det må litt kvalitetssikring til før den går ut på nett.
Dette var mitt siste møte i fondet. Det er vemodig å forlate gode kollegaer, men det føles riktig etter fire år i styret. De siste to årene som styreleder. Så når jeg nå takker av (jeg fungerer fram til nyttår, men det er ikke flere fordelingsmøter igjen) synes jeg det er passende å oppsummere disse årene i noen punkter som også kan fungere som søknadsveiledning. Den skulle kanskje kommet tidligere i uka til glede for alle som strevde med søknad til statens, men bedre sent enn aldri:
9 ting du ikke må tro om søknadsskriving og søknadslesing, og 1 råd du alltid må følge
1) Ikke tro at jeg vet hvem du er
Komiteer er heldigvis bredt satt sammen og selv om du er kjendis i ditt miljø (eller til og med i hele verden) betyr det ikke at jeg vet hvem du er i det hele tatt, eller hva du gjør akkurat nå.
CV, lyd og tekst må med!
2) Ikke tro at en lang CV er en god CV
Jeg trenger ikke vite alle sommerjobbene du hadde som ungdom, eller hvilken barneskole du gikk på. Hvis du søker et komponiststipend er det deg som komponist jeg er interessert i, la være å liste opp alle spillejobber du noensinne har hatt, skriv heller hvilke verk du har skrevet!
3) Ikke si du er guds gave til verden
Vel, med fare for å virke fullstendig Jantelov-isk altså, men denne må med. I en bunke på 2-300 søknader er det voldsomt hvor mange som er helt unike og verdensledende på samme område. Skriv sant, men nøkternt, og la heller musikken din fortelle meg hvor unik du er!
4) Ikke tro jeg har tenkt å ta studiepoeng på musikken din
Hvis du tenker etter: Hvor mye tid tror du jeg bruker på hver søknad når det er 2-300 i bunken? Det hender ikke sjelden at jeg hører på all vedlagt musikk og søker opp ekstra, men ikke stol på at. Stol på at du sender meg et utsnitt som umiddelbart får meg til å tenke: Dette er det beste jeg har hørt på lenge
5) Ikke tro at en hit gjør at jeg vil gi deg penger 20 år etter
Kom igjen da, send med noe nye saker! Gamle hits er supert, men jeg vil jo vite hva du skriver og jobber med akkurat nå.
6) Ikke tro at mye er bedre enn lite
Vær så snill, ikke bruk fire sider på noe du kan si på en halv. Og som regel kan du det. Og hvis du absolutt må skrive fire sider så forsøk å gi et synopsis på to linjer først.
7) Ikke tro at lite er bedre enn mye
Hallo, selv om jeg vet hvem du er så er det litt tynt å skrive “nytt stykke for strykekvartett”. Noe må du vel ha å si?
8) Ikke forsøk å lure meg
Dere vet selv hvem dere er!
9) Aldri aldri aldri tro at det hjelper å syte
De minst sjarmerende søknadene har utsagn av typen “NN har aldri fått støtte fra fondet”, “Det er leeeeeenge siden NN har fått midler fra dere”.
Til sist er det et råd som er så selvsagt at det kommer til sist: LES UTLYSNINGSTEKSTEN
Denne er det ikke så mye mer å si om enn: Les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten, les utlysningsteksten,
LYKKE TIL OG TAKK FOR MEG