Jeg forsøker meg på en ny morgenstrategi! Med hjemmekontor blir det veldig kort vei fra “hjemme” til “jobben”…. Noen ganger savner jeg rett og slett det å ha en overgang, noe som gjør at jeg tuner inn på arbeidsdagen. Min svigerfar har hatt for vane å gå 30 minutter til jobben, selv da han hadde atelier hjemme (!) Noe sånt, har jeg tenkt, har jeg lyst på. Derfor forsøker jeg å lage et “overgangsrituale” der jeg drikker dagens kaffe (trenger strengt tatt ikke mer enn én latte om dagen selv om jeg må innrømme at det noen ganger blir fler) og hører på musikk. I dag valgte jeg fra platehylla mi og satte på et stykke det er lenge siden jeg har hørt (lenge siden jeg har hørt noe fra komponisten i det hele tatt), nemlig Lichtbogen av Kaija Saariaho.
Første gang jeg hørte dette verket er en av mine magiske konsertopplevelser. Det var selvsagt noe med settingen: Hele komposisjonsavdelingen var på tur til Nordiske musikkdager (som i 2002 var plantet ut i Berlin), en formidagskonsert i fantastiske Berliner Filharmonien, avstanden mellom studentlivet og champagnemotagelser om formiddagen…. Jeg var helt uforbredt på den skjøre, fine musikken i Lichtbogen. Det fine med å høre det igjen er at jeg kan gjenoppleve litt av stemningen jeg var i den gang samtidig som jeg oppdager nye elementer med verket. Verket er inspirert av nordlyset.
Jeg hørte på denne innspillinga med Avanti!, utgitt på Ondine
