To dagers tildelingsmøte gjør deg ganske kjørt i huet altså. På en sånn kveld er det ganske deilig å pakke seg inn i teppe på sofaen foran peisen og puste meg magen. I kveld er første kveld på lenge jeg sitter rolig hjemme i egen stue og ikke jobber Det går jo an å gjøre det også 🙂
Jeg har sitti i styret i Komponistenes vederlagsfond i 3 år nå, det siste som styreleder. Det er et fond der komponistene sjøl søker og det er et utrolig spenn i søkermassen. Til fristen 1. februar mottok vi i overkant av 250 søknader og alle skal leses, behandles og diskuteres. I forkant er det mange timers forberedelse og selve møtet er veldig intenst siden alle er med i samtalen hele tida. Og siden jeg nå er møteleder er jeg kanskje enda et hakk mer skjerpa enn tidligere….
Det er krevende, men det er også lærerikt og fint å få et overblikk over feltet. I prosessen er det selve møtet jeg liker best: Det blir mange gode diskusjoner (noen ganger tilløp til krangling) men mest god stemning mellom svært ulike kollegaer. Og sist, men ikke minst, når jeg går derfra er det med følelsen at alle søknader har fått en god og grundig behandling.
Det tar noen dager fra styremøtet til lister publiseres og tildelingsbrev sendes ut, men vår administrasjon arbeider kjapt så det er ikke mange dagene til. Noen ganger har jeg fått takk for tildeling, men svaret er alltid: Takk deg sjøl, det var en god søknad!
Nå er jeg endelig ferdig med intense februar med masse reisedager og jeg ser fram til en roligere mars. Spørsmålet er hvor rolig det blir når jeg kaster meg over etterslepet av arbeid som har bygd seg opp…..