Astridstenten snakker ut

Det er mange som spør meg hva en komponistassistent egentlig er, hva jeg og Bente gjør sammen, og hva jeg gjør for Bente. En av oppgavene jeg har fått er å skrive en bloggpost om akkurat dette!

(BLT anm: Jeg søkte etter komposisjonsassistent våren 22 og ansatte selveste Astrid Solberg. Hun er komponist, litt mer i startgropa enn meg, og vi kjenner hverandre litt fra min mørke fortid som lærer på Norges musikkhøgskole.)

Bente bor på Nesodden og har kontor rett over en matbutikk, mellom 2 treningssentre, tannlege og en pianoskole. Ca annenhver uke tar jeg båten ut til Nesodden for å jobbe med henne på kontoret hennes. Dette tenkte jeg skulle bli den litt kjipe delen av jobben, siden jeg mister så utrolig mye tid og må reise så langt. Men det er egentlig månedens høydepunkter fordi jeg skal sitte alene i en halvtime. Der er det ikke lov å gjøre noe annet enn å høre på lydbok, strikke, sitte i pølselukta fra kafeen (syns forøvrig det er sykt Ruter har valgt å ha café på en så kort strekning, det er som om Nesodden blei en cruisedestinasjon?), studere fuglene som har forvillet seg inn der og ikke skjønner hvordan de kommer seg ut, og IKKE gjøre noe jobb eller mail eller telefonering eller skippertak på assistentjobbinga (dvs den ene gangen måtte jeg ringe TONO for å ordne noe og teste deres tålmodighet, og den andre gangen måtte jeg faktisk gjøre litt skippertak for BLT). 

Utenom den åpenbare idylliske båtturen, så er vi på kontoret og ordner masse greier, jeg vet ikke helt hvordan jeg ellers kan forklare det. Men her kommer noen eksempler da:

En stor del av jobben har gått ut på å fikse litt ting på nettsiden til BLT, og gjøre den om til engelsk. Ingen av oss skjønner veldig godt hvordan wordpress fungerer, men jeg skjønner faktisk ingenting. Men jeg har likevel altså vært ansvarlig for å ordne ting der. Mest for at da blir det faktisk gjort (som jeg tror jeg har skjønt er mye av poenget med å ha en assistent). 

Det har også vært litt transkriberingsjobb, ordne opp i Sibelius-filer (altså dette notasjonsprogrammet for de som er heldige nok til å ikke vite det), lese over partitur og stemmer, finne ut hvilken utgave av et verk som faktisk er den mest oppdaterte, digitalisere håndskrevne verk, ordne opp i midi-data som prøver å lage et notebilde, sjekke om det er noen bra call for scores, lage lister og oversikter over verk, fremføringsdatoer, instrumentasjoner, revideringer som er gjort, når ting ble gjort osv. osv.. Mye lister!!

Det er også litt praktiske ting på kontoret som feks støvsuge og gå med søpla, men kaffekokingen og oppvartingen er det BLT som står for! Når jeg er på Nesodden, og BARE da, spiser jeg komboen Østavind-ost fra Tine og Jalapeno tubeost på rundstykkene (ikke spons). BLT vet ikke dette, men jeg startet med dette fordi jeg er avhengig av smør, og BLT spiser av en eller annen grunn ikke smør på brød (¿¿), så det fantes ikke smør på kontoret. Som et desperat forsøk på å erstatte smør, puttet jeg altså tubeosten under osteskiva. Det ble akutt en hit, og er eneste tilfelle jeg spiser brødmat som fungerer uten smør. (Jeg forsøkte å spise dette da jeg var på besøk hos noen andre, men det smakte ikke like bra?)

Selvom jeg er assistant, er litt av Bente’s opplegg at hun også gir assitenten hjelp. Ikke i form av “jeg fikser disse notene for deg” eller “la meg se gjennom 150 utlysninger for å se om noen passer for deg”, men i form av en erfaren komponist som sitter på utrolig mye kunnskap og tips. Jeg har mange ganger diskutert hva jeg holder på med i mitt liv som komponist og hvilke problemer og utfordringer som oppstår der med henne, og Bente er god til å lytte, menneskeliggjøre og normalisere problemer, og si de rette tingene. For en relativt fersk komponist som meg, så er det også ganske skummelt (eller i det minste utfordrende) å skulle skrive søknader for å få penger til å lage musikk. Bente har også flere ganger hjulpet meg med å se over søknader og motivert meg til å i det hele tatt søke. (Som dere skjønner, så har jeg vel sikkert verdens beste assistent-forhold?) Det var veldig inspirerende da Bente sist sa at vi ikke kunne bruke mer enn én time på en søknad, og at vi måtte bruke arbeidstiden vår på å skrive musikk. Jeg brukte nok litt mer enn en time på den forrige søknaden min, men faktisk ikke så mye mer enn kanskje 3 totalt? Det var utrolig deilig. Bente leste over, skrev kommentarer, og til slutt skrev at den bare var å sende, og at hun måtte gå fordi hun skulle “lage mat til barna” (som hun ofte sier). Jeg syns det er så vakkert når hun sier det, fordi det minner meg sånn på at vi alle er mennesker som lever, har folk vi er glad i, og at vi må ha det bra – selv i en hektisk hverdag.

Mye av det vi gjør på kontoret, kan vi også gjøre hver for oss. Men jeg tror jeg kan snakke for begge når det gjelder at det er fint å dra på en arbeidsplass, møte folk, diskutere, ha en struktur og ha en body double. Jeg har litt inntrykk av at mye av jobben min er bare å være der og holde BLT accountable for planene hennes – at hun indirekte får seg selv til å jobbe mer når hun gir meg oppgaver hun selv må følge opp seinere.

Jeg har flere ganger sagt til BLT at hun kunne gjort mye av dette veldig mye fortere selv, og har ofte følt at jeg “sløser” tid  på å sette meg inn i ting BLT kan gjøre lynraskt og enkelt. Men her handler det kanskje mer om at jeg gjør de typiske småtingene som man gjerne prokrastinerer, så om jeg ikke hadde gjort det, så hadde BLT kanskje aldri  fått det gjort? (fordi jeg er assistent, ikke fordi JEG har superkrefter.) 

Assistent er et så vanlig fenomen i veldig mange andre yrker, men komponistene er historisk sett kjent som sologenier som gjør alt selv (men ikke glem kopistene!). Men sannheten er at å være komponist er veldig mye administrasjonsarbeid og mange oppgaver knyttet til det å produsere og skrive noter som fint kan delegeres ut til andre. 

“Når jeg blir stor” vil jeg også ha en assistent!