Endelig note på NB!
Prosjektet «få publisert alle gamle verk på NB» skrider fram!
Dette siste verket jeg har lagt der, …noen vil alltid hviske deg i øret…. har vært en ekstra møysommelig prosess. Det er det siste verket jeg skrev for hånd og det første av min tidlige verk jeg fremdeles har i porteføljen. Jeg begynte faktisk på det før jeg begynte å studere på musikkhøgskolen og det blei fullført mitt første studieår. På den tida hadde komposisjonsstudentene jevnlig workshoper med KORK og jeg var så heldig at jeg fikk det med på en av de, og etter det blei det plukket ut til UNM 2003. Min første UNM! Det var stor stas.
Framføringa fra UNM 2003 kan kan fremdeles høres her:
Jeg kan fremdeles huske den fysiske følelsen dette stykket gav meg i skriveprosessen. Det var første gang jeg skreiv for så mange instrumenter og jeg kunne kjenne hvordan det ikke var plass i huet til å tenke på det, huet var for lite. Litt som når jeg forsøker å tenke på hvor stort universet er – det er ikke plass i det hele tatt. Nå får jeg ikke lenger den følelsen når jeg skriver for mange stemmer (jeg har bygget nok muskel, eller fått større areal i huet eller en annen metafor). Men det hender at jeg får den samme følelsen, særlig når jeg er på spesielt tynn is eller jobber med noe som er helt nytt for meg. Da sier jeg til meg sjøl: Hey! Der er den følelsen, da gjør jeg noe riktig. Jeg har nemlig bunnløs tro på å utfordre seg sjøl og utvide hodeplassen sin.
Hvorfor har dette verket vært ekstra vanskelig å få gitt ut? Vel, jeg nevnte at det var håndskrevet? Og det har bare fantes i denne håndskrevne versjonen og stemmer blei i sin tid til med klipp og lim og har seinere forsvunnet. Og sjøl om det er strykeorkester så er det skrevet for 16 individuelle stemmer. Så dette er en av gevinstene med å ha assistent: Astrid Solberg har plottet inn en god del av verket, etter at jeg begynte men aldri fullført for noen år siden. Så har vi vært gjennom en million korrekturer, det er så mange detaljer her! Det er litt vilt for stykket er bare 4 minutter langt, men det er mange noter, særlig i den ene delen, og da øker mulighetene for feilskjær.
Bedre seint enn aldri – 23 år etter fullføring og 21 år etter framføring på UNM – her er verket endelig klart for å verden å se!